ETISTKE RETNINGSLINJER

Generelt

Alle klubbens instruktører skal respektere og etterleve Norsk idrettsforbund sine lover og retningslinjer (https://www.idrettsforbundet.no/tema/nifs-verdiarbeid/etiske-veiledere-i-idretten/), Tiger Karateklubb sine vedtekter og opptre i tråd med tradisjonell budoånd og dojo kun. Disse retningslinjene gjelder for alle instruktører og andre tillitsvalgte i klubben, men er særlig viktig ved trening av barn og unge.
Samtlige instruktører og ledere skal ved oppstart av vervet signere på at de har gjort seg kjent med de etiske retningslinjene og er bevisst sitt ansvar for å overholde dem.

Forpliktelser overfor medlemmer

2.1 Forbilde og rollemodell
Instruktøren må være bevisst sin funksjon som forbilde og være en god rollemodell for medlemmene.

Respekt

3.1 Integritet
Alle medlemmer skal behandles med respekt og instruktøren skal avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende,  både i det fysiske rom og på internett.
Instruktøren må unngå atferd som kan virke ekskluderende for enkeltmennesker og grupper.

3.2 Fysisk kontakt og språkbruk
All undervisning og veiledning i karate krever fysisk kontakt og fysiske korreksjoner. Det er derfor særlig viktig å:

  • unngå fysisk kontakt som kan oppleves som uønsket eller som ikke er knyttet til instruksjonen
  • unngå å kommentere et medlemmers utseende eller fremtoning dersom dette ikke relateres direkte til sportslig veiledning
  • unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet
  • unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn, seksuell orientering eller etnisitet på en negativ måte
  • unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller klubbledelsen. Dette er særlig viktig når det gjelder barn og unge.
    Med dette menes også kontakt på internett og sosiale medier som f.eks. Snapchat, Messenger, Instagram, TikTok mm.

For øvrig viser vi til Idrettsforbundets retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep.
https://www.idrettsforbundet.no/tema/seksuell-trakassering-og-overgrep/

3.3 Asymmetri i undervisningssituasjonen
I enhver undervisningsrelasjon eksisterer det en asymmetri som instruktøren må være seg bevisst. Sportslig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne sportslige eller personlige fordeler. Dette gjelder både i og utenfor treningssituasjonen.

3.4 Doble relasjoner i forholdet instruktør/medlem
Med doble relasjoner menes at instruktøren f. eks. har et kjærlighets- eller slektskapsforhold til utøveren/medlemmet. I slike tilfeller plikter instruktøren å avklare dette med sportslig ledelse eller styreleder. Instruktøren må være bevisst på at slike doble relasjoner kan skape habilitetsproblemer og stille medlemmet i en vanskelig situasjon. Åpenhet er viktig i alle slike forhold.

Tillit og fortrolighet

4.1 Prioritering av medlemmers behov
Instruktøren må ikke prioritere sine egne behov i treningssammenheng, for eksempel ved å betro seg om egne faglige eller personlige problemer.

4.2 Omtale av kollegaer og klubbinterne forhold
Instruktør skal aldri uttale seg negativt eller nedsettende om instruktørkollegaer og/eller deres faglige ståsted. Instruktøren skal være varsom ved omtale av interne forhold i klubben.

4.3 Ansvar for medlemmers velferd
Instruktøren bør være åpen og lydhør for medlemmers personlige forhold som kan ha betydning for treningen. Dersom instruktør vurderer at medlemmet trenger hjelp, bør hovedregelen være å oppfordre medlemmet til å oppsøke aktuelle hjelpeinstanser. Vi skal aldri gå utover vårt eget kompetanse- eller myndighetsområde. Instruktøren har taushetsplikt om medlemmers personlige forhold, også overfor medinstruktører dersom ikke annet er avtalt med medlemmet eller dennes foresatte. I forhold til barn og unge er det særlig viktig å ha kontakt med foresatte.

  • Konflikter mellom instruktør og medlem/medlemmer

Ved konflikter mellom instruktør og medlem/medlemmer har begge parter et ansvar for å forsøke å finne løsninger. Hvis konflikten ikke lar seg løse internt mellom de involverte parter, kan partene henvende seg til sportslig leder eller styreleder, eller andre som klubbens ledelse utpeker.

  • Brudd på retningslinjene

Alle instruktører og tillitsvalgte har plikt til å gripe inn og/eller varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Medlemmer, eller foresatt skal oppfordres til å varsle om negative opplevelser i forhold til våre instruktører, enten ved å ta det opp med instruktøren direkte eller varsle til klubbens varslingsinstans, styreleder eller sportslig ansvarlig.

Politiattest for instruktører

Varslingsrutiner

Har du oppdaget kritikkverdige forhold ønsker vi at du sier ifra. Tiger karateklubb har utnevnt to personer fra styret (Jan og Mette) for håndtering av varslinger. Varslingsrutinene er utarbeidet for å sikre en ryddig håndtering av de alvorlige sakene.
 
Alle om opplever uønskede hendelser eller kritikkverdige forhold, enten selv eller oppfatter at andre er utsatt, plikter å si ifra.  Det skal være trygt for deg å varsle og du skal være sikker på at saken følges opp.

  • Varsling om kritikkverdige

Alle medlemmer, foresatte, instruktører og ledere har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold.

Tiger karateklubb ønsker å videreutvikle en kultur der det er åpenhet for å ta opp kritikkverdige forhold samt diskutere og løse disse. Vi arbeider kontinuerlig for å ha gode rutiner for varsling og oppfølging. Klubben bygger på Norges Idrettsforbunds retningslinjer for varsling.

  • Hva er kritikkverdige forhold

Med kritikkverdige forhold menes brudd på lover og forskrifter, interne retningslinjer eller etiske regler. 

Eksempler på kritikkverdige forhold kan være:

Brudd på lover og forskrifter

Korrupsjon, tyveri, underslag, økonomiske misligheter

Maktmisbruk

Uønsket seksuell oppmerksomhet

Mobbing, trakassering, utfrysing

Handlinger som kan medføre fare for liv og helse

Brudd på interne rutiner

Brudd på taushetsplikt

Brudd på etiske normer

Forhold som et medlem mener er kritikkverdige utelukkende ut fra egen politisk eller etisk overbevisning er ikke omfattet av varslingsbestemmelsen.

Det samme gjelder uenighet eller motsetningsforhold mellom faglige og administrative forhold og beslutninger.

  • Hvordan skal kritikkverdige forhold varsles

Tiger karateklubb har utnevnt to styremedlemer som saksansvarlig for varslingssaker. Fortrinnsvis skal varsling skje skriftlig til disse personen. Dersom det oppleves vanskelig kan varselet sendes styreleder, eller et annet styremedlem. Det er også mulig å varsle Norges Idrettsforbund når intern varsling er forsøkt uten tilfredsstillende resultat (www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/  Ansvarlig rådgiver i NIF: Håvard B. Øvregård, tlf: 91 77 31 57, havard.ovregard@idrettsforbundet.no)

Varsling kan skje anonymt dersom varsleren ønsker det, men dette er å betrakte som en nødløsning. Det skal være åpenhet og høyde for at varsling er ufarlig og positivt for å sikre forbedring.  Styret kan ikke forholde seg passivt til et anonymt varsel, men oppfølgingen kompliseres om det ikke gis mulighet til oppfølging direkte med den varsles om.

Den som varsler må ha et forsvarlig grunnlag for varslingen. Det avgjørende vil være hva medlemmet/den foresatte hadde rimelig grunn til å tro ut fra sin kompetanse og med de opplysninger som var tilgjengelige på varslingstidspunktet.

  • Intern varsling

Den som mottar varslingen har plikt til å ta forholdet opp på den måte og overfor de personer som saken naturlig involverer. Varslingsmottaker skal undersøke saken nærmere ved å stille nødvendige kontrollspørsmål, eksempelvis ha en samtale både med varsler og den det varsles om for å sikre at alle sider av saken blir belyst. I denne prosessen kan varslingsmottaker også kontakte andre. Varslingsmottaker skal utvise nødvendige hensyn for å hindre ryktespredning eller annen ulempe for den som varsler og den det varsles om.

Gjelder saken mer alvorlige kritikkverdige forhold skal den person som mottar varselet sørge for å dokumentere tid, sted, hvem som har varslet og hva saken dreier seg om.  Dokumentasjon er spesielt viktig i saker som kan resultere i ansvar for enkeltpersoner.  Den som har varslet bør i slike tilfeller attestere at dokumentasjonene gjengir det som de er varslet om på en riktig måte.

Den person som mottar varselet må vurdere om det skal opprettes en sak på grunnlag av varselet. Den det blir varslet om skal så snart som mulig gjøres kjent med varselet og med hvilke opplysninger som er gitt, slik at vedkommende får anledning til å komme med sin versjon av saken.   Når saken er ferdig behandlet, skal den det er varslet om straks ha beskjed, uansett utfallet av behandlingen.

Den som har varslet, skal ha beskjed om utfallet av varslingen.

Om saken oppfattes å gjelde lovbrudd vil varslingsmottaker alltid spørre politiet om råd før videre behandling av saken.

  • Ekstern varsler

Ekstern varsling via media bør kun skje etter at varsler har forsøkt intern varsling, evt. Norges Idrettsforbund, da muligheten for å påføre enkeltpersoner skade vanligvis er mye større enn ved intern varsling. Varslerens og den det varsles om sin identitet bør ikke være kjent av flere enn det som er absolutt nødvendig for den videre saksbehandlingen.

Det forutsettes at kritikkverdige forhold som varsles blir rettet opp så snart det er mulig. 

  • Forholdet til den som varsler

Den som varsler om kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte skal ikke utsettes for negative reaksjoner. Dette er styrets ansvar.

Den som varsler skal ha tilbakemelding om hva som blir gjort for å rette opp det som det blir varslet om eller hva som blir utfallet av saken.

  • Forholdet til den det varsles om dersom det gjelder en person

I de tilfeller varselet er knyttet til en person, skal denne gjøres kjent med hvilke opplysninger som er gitt.  Vedkommende skal ha en mulighet til å gi sin versjon av saken.

Konsekvensene av at vedkommende blir kjent med anklagene må imidlertid vurderes i forhold til for eksempel forspillelse av bevis, fare for gjengjeldelse m.m.

  • Informasjon om rutine for varsling

Varslingsrutinene skal være tilgjengelige på klubbens hjemmeside og gjøres kjent for alle instruktører og ledere.

Krav om politiattest i Tiger Karateklubb

Styret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vedtok 10. mars 2008 at hele norsk idrett skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Ordningen gjelder for alle som skal utføre oppgaver som i vesentlig grad

innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2009.

I Tiger Karateklubb blir ordningen håndtert på følgende måte:

Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming skal fremskaffe politiattest.

Dette gjøres i samråd med: Styrets leder eller hans/hennes stedfortreder: Nestleder

Begge representanter har taushetsplikt overfor uvedkommende i forhold til de opplysninger de får kjennskap til.

Politiattesten inneholder kun opplysninger om personen for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere ilagt forelegg/dømt for brudd på bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser overfor barn. Idrettslaget har ikke anledning til å be personen

om å innhente politiattest for andre straffbare forhold. Innhenting av politiattest er gratis.

Innhenting på en-to-tre:

1: Søknaden https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/politiattest-sok-per-post/)om politiattest fylles ut av idrettslaget og den søknaden gjelder for, og undertegnes av begge. Styreleder sender søknaden til politiet.

2: Politiet sender attesten som ordinær post til den søknaden gjelder for. Den sendes ikke til idrettslaget.

3: Den søknaden gjelder for, skal framvise sin politiattest til Styreleder

Tiger Karateklubb skal ikke lagre attesten, men kun få den framvist til gjennomsyn.

Personer som ikke har fremvist politiattest uten merknad, kan ikke settes til oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.